| Hjem | Om turen | Om oss | Turlogg | Galleri | Gjestebok | Utstyr | Ville Steder | Turmat | Media | Lenker |

Abisko er vel omtrent det samme for svensker som Hardangervidda er for nordmenn; det kan selvsagt väre så mangt, ergo sier det forsvinnende lite, men mulighetene for å gå i kö er nok absolutt tilstedevärende - i hvert fall på sommertid. Når dette skrives har vi faktisk kommet oss til dette svenske stedet, og har etter hvert blitt ganske så godt kjent med både stedet og lokalbefolkningen, ettersom vi faktisk har tilbragt to uker i påvente av vinterutstyr vi skal ha med oss videre sörover.

Det er imidlertid så langt, både fra og til höysesong som det er mulig å komme, og jeg og brodern (+bikkjene) okkuperer vel omtrent 0,7% av kapasiteten de har her på huset. Ved det som kanskje kan synes som en ren tilfeldighet er faktisk 0,7% den eksakte andelen masse som i sin helhet blir konvertert til energi når en total masseström på 700 millioner tonn hydrogen bestemmer seg for å väre helium heller - per sekund vel å merke. For å finne ut hvor mye energi dette tilsvarer, og nå beveger jeg meg helt på grensa av det som kan kalles nerdete, bruker vi den kjente og muligens kjäre formelen til Albert, nemlig at energi er lik masse ganget med lyshastigheten, og ganget med lyshastigheten enda en gang, eller E = mc^2, hvor E betegner energi i Joule (et menneske, ja deg for eksempel stapper antageligvis i deg i underkant av 10 millioner av disse joulene hver dag, eller energi, tilsvarende omtrent 2dl bensin om du vil). Bokstaven c, eller lysets hastighet, eller makshastigheten på hvilken som helst elektromagnetisk bölge, som både karakteriserer lys og radiobölger. Denne hastigheten er latterlig stor, ja faktisk såpass stor at for ting å ville önske å gå hurtigere rett og slett ikke er lov. 299792458 meter i sekundet eller 108 millioner kilometer i timen; noe som burde holde for de fleste.... Med de nödvendige talla på plass kan vi nå regne ut denne energimengden; noe som selvfölgelig blir veldig spennende. E = mc^2 gir en total energimengde på (husk at det bare er 0,7% av 700 millioner tonn som skal brukes for m):

100000000*300000000*300000000 = 9000000000000000000000000 joule, som også burde holde for de fleste. Nå er det nok en del som begynner å nikke gjenkjennende - dette er jo total energi utstrålt fra sola jo! All denne energien mottar vi heldigvis, ikke her på jorda, så med kjapp hoderegning hvor middelavstanden til sola er på 8 lysminutter eller 8*60*300000 = 144 millioner km, kan vi finne ut sånn omtrent hvor mye vi får av disse herlige strålene. Som Espelid sier, har me juksa litt, og vitenskapsmenn sier som regel frekt og freidig at innstrålt effekt fra sola til oss er 1000 joule per kvadratmeter per sekund. Dette gjelder imidlertid kun ute i rommet, og på jorda, som kanskje er litt mer relevant, er denne innstrålingen mer mellom 300 og 800 Watt per kvadratmeter, alt etter hvor du befinner deg hen på kloden, la oss si 500W per kvadratmeter i snitt, et raust anslag. Ganger vi dette tallet med arealet på halve jordoverflata får vi 127735701175400 Watt. Dette tilsvarer sånn omtrent 125000 passe store atomkraftverk evt 3-400000 store vannkraftverk.

Nuvel - når såpass store og relativt uhamslige mengder som 700 millioner tonn hydrogen "brenner" opp i sekundet, er det jo nærliggende å spørre seg selv, eller kanskje enda bedre, vitenskapsmenn eller kvinner, om ikke dette er et noe alarmerende høyt tall? Ja, faktisk så høyt at sola snart kanskje bruker opp energien sin og slukner som en anen lyspære som ikke føler for å lyse lenger. Sånn helt uten videre er det kanskje ikke så enkelt å få et godt svar fra seg selv på det området, med mindre du faktisk har medfødte evner for den type spekulasjoner, eller som jeg som skriver, har tatt et kræsjkurs i astronomi. Vitenskapsmannen derimot, vil nok kunne gi deg et svar. Dette svaret vil mest sannsynligvis komme etter at han har ledd en anelse nedlatende, men dog forståelsesfull latter, hvorpå han kan betrygge deg om at du bare kan ta det med ro - sola, sier han, kommer til å fungere riktig så bra ut ditt, dine barnebarn, deres barnebarns barnebarn, ja faktisk i noen milliarder år til, la oss si sju sånn omtrent! Da vil sola bli til en av disse trivelige, små, hvite dvergene og lyse bare litt. Men slapp av - det betyr ikke slutten på livet på jorda - den vil garantert komme lenge før det når en stor asteroide krasjer med oss. Det kan jo for øvrig skje når som helst - menmen, vi lar da ikke slike ting bekymre oss når vi har så mye annet å bekymre oss over, som f.eks telefonregninger, fettprosent, lånerenta, og ikke minst hvorvidt det kommer til å regne til helga.

Så hvorfor dette tilsynelatende unødvendige, men dog informative sidespranget når temaet egentlig er Abisko? Må jeg ty til den berømte robåten for å forklare meg? Nei, jeg tror ikke det - det er faktisk svært relevant å skrive litt om sola når Abisko er under lupa. Abisko er nemlig det mest nedbørsfattige stedet i Sverige, ergo her skinner sola svært så ofte - i hvert fall om sommeren(vi er nord for polarsirkelen...), og jeg vil derfor påstå at relevansen dermed er svært så stor! Men tilbake til Abisko - vet vi noe særlig om nasjonalparken? For å være helt ærlige, nei. Det kan kanskje være verdt å nevne at den berømte Kungsleden starter her, og det er den vi kommer til å følge på veien sørover. Nordlys forekommer også ofte her i parken - og det er jo fint å se på! Jeg skal straks runde av, men må slenge med en siste go'bit om sola; visste du at et foton(en lysbølge/partikkel) bruker 100 000 år fra den har blitt til før den kommer seg ut av sola og treffer deg i pannen 8 minutter seinere? Noe å tenke litt på det neste gang du står i sola og nyter varmen!